onsdag 16. februar 2011
Informasjonskløfter - En innledning
mandag 10. januar 2011
Oppsummering 1. termin
Vi har lagd en film fra ide til produkt ved å lære hvordan man lager pitch, manus, dreiebok og synopsis. Vi lærte deretter hvordan vi skal kunne bruke dette effektivt under innspillingen av filmen vi lagde. Vi lærte også hvordan vi skal lage ett refleksjonsnotat om selve prosessen å lage en film.
Vi i klassen har også laget en kommunikasjonsstrategi som vi har presentert for rektor og andre i ledelsen på skolen. Alle i klassen var med på å bidra til å lage kommunikasjonsstrategien og etter en finpuss var vi klare til å presentere den for skolens ledelse.
Vi har også sett veldig mye på hvordan de sosiale mediene har forandret måten vi kommuniserer på i de siste årene. Vi har sett på hvordan bruk av Facebook, Twitter etc. har forandret vår måte å kommunisere på. Vi har også sett filmen "The social network" som handler om han som lagde Facebook.
tirsdag 28. september 2010
Filmhistorie: Sovjetisk montasje
Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Den største av de sovjetiske filmskaperne var Sergej Eisenstein. Montasje betyr å sette sammen, som i filmens syn blir klipping. Griffiths filmer ble nøye studert av de unge filmskaperne som interesserte seg spesielt for klippingen. Filmene ble brukt som studiemateriale ved den nye skolen. Det filmskaperne oppdaget var at ved ulik klipping kunne materialet få ulik betydning. Kulesjovs eksperiment med å klippe det uttrykksløse ansiktet til den kjente skuespilleren Ivan Mosjoukines, sammen med blant annet. en tallerken suppe og en død kvinne, viste at Mosjoukines ansikt ga uttrykk for varierende følelsesuttrykk avhengig av hvordan filmen ble klippet. Forskjellige montasjer skapte forskjellige uttrykk, forskjellig fra fotografiets fysiske virkelighet. Kulesjov ble den første som teoretiserte dette, selv om Griffith hadde benyttet seg av dette i sine filmer. Følgen ble at redigeringsprosessen ble betraktet som den mest kreative prosessen i filmskaping, i motsetning til de tyske ekspresjonistene som la vekt på kameraets muligheter til å fange inn det kreativt konstruerte handlingsrommet.
Sergej Eisenstein:
Sergej Eisenstein var en russisk regissør. Han er mest kjent for filmene Panserkrysseren Potemkin, Alexandr Nevskij og Oktober, som alle er basert på sanne historier og presentert på en «realistisk» måte. Disse filmene har hatt stor innflytelse på tidlige regissører av dokumentarfilmer.
Han var en pionér når det gjelder redigering, og i motsetning til samtidige regissører mente han at man kunne fremskaffe følelser hos publikum med den rette redigeringen av filmen. Hans bøker om temaet har hatt stor innflytelse på flere store regissører.
Han mente musikken kunne forsterke bildets emosjonelle innhold. Dette ble særlig brukt i den kjente Panserkrysseren Potemkin. Han var også den første til å antyde at stemninger ikke kan fremkomme i bildet alene. Eisenstein var en pioner innen montasje, en spesifikk form for filmredigering. Han mente montasjen var selve essensen i filmen.
Panserkrysseren Potemkin: er en sovjetisk spillefilm av regissøren Sergej Eisenstein, og har blitt kalt filmhistoriens mest innflytelsesrike verk. Det er en stumfilm fra 1925 som skildrer en delvis autentisk hendelse fra 1905 da matroser på et russisk tsar-orlogsfartøy gjorde et mytteri av politiske grunner og dette ble en forløper til 1905-revolusjonen. Filmdramaet kan betegnes som en krigsfilm, dramatisert dokumentarfilm og propagandafilm.
Klipp fra den berømte Odessa trapp scenen:
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetisk_montasjefilm
http://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Eisenstein
http://no.wikipedia.org/wiki/Panserkrysseren_Potemkin